FØDSELSHISTORIE - Andrine

Det hele startet natt til Torsdag den 07.10.10 kl 03.00 med vannavgang.

Jeg våknet av at det sildret og rant i senga, reiste meg opp for å gå på do og ble stående på gulvet og se ned mens det rant enda mer, trodde serriøst først at jeg sto og tisset på meg men etterhvert så gikk det jo opp et lys og jeg ropte til Stian at nå går vannet mitt, i sin fortvilelse så er alt han klarer og få sakt: Å FAEN.. Hehe

Jeg går ned og vekker Martine som da lå over i tilfelle noe skulle skje om natta, og forteller at nå er det i gang. Satte meg på stua og ringte føden på Tynset, ettersom det var meningen at jeg skulle skjekkes der før vi reiste videre til byen, men var jo ikke noe tvil om at det var vannavgang så hun ville vi bare skulle reise direkte til Trondheim ettersom det var en lang kjøretur.

Jeg pakket ferdig fødebaggen og vi hoppet i bilen, så vi dro vell fra Tolga ca kl 04.00 og var fremme i Trondheim ca kl 06.15

Vi fikk fødestue og jeg ble koblet opp på ctg reg. Den viste en flott hjerterytme og alt for dårlige rier, var heller bare masse murringer konstant. Vi ble eni med JM om at vi skulle bli satt i gang den ettermiddagen hvis ikke riene hadde kommet ordentlig da. Timene gikk og riene dukket aldri opp, og så fikk vi beskjed om at de ikke hadde tid til og sette meg i gang da, for det var alt for mye og gjøre. Så da var den nye avtalen at neste morgen skulle det skje om ikke noe hadde skjedd i løpet av natten.

Den natten begynte riene og komme sånn kjempe svakt, så kl 08.00 den 08.10.10 fikk jeg første modningspille. Men ingen rier og merket fortsatt ingen ting så neste modningspille fikk jeg kl 12.10 og fortsatt skjedde ikke noe så jeg fikk en tredje modningspille kl 16.35 og den virket etter en stund!

Ble vell trillet inn på fødestuen igjen ca kl 18.15, med ganske passe heftige rier.. Gikk rett oppi badekaret og lå der helt til kl 20.00, noe som var kjempe deilig!

Kom opp og åpningen ble skjekket, som da var 4cm, ble liggende med rier og se litt på xfactor og når klokka var 21.45 var åpningen 6cm, så jeg i min fortvilelse så for meg at dette kom til og ta laaang tid.

22.00 skrek jeg etter epidural og trodde serriøst at jeg skulle dø der og da, annestesilegen ble tillkalt og begynte og gjøre klart for epiduralen, han slet med og få den på plass så brukte lang tid på det, så klokka ble 22.45 før han endelig kunne sette testdosen, men i det han skulle det var pressriene der!

Og de skjekket åpningen enda en gang å der var det jo plutselig 10cm! Og jeg la meg til rette for og presse! Presset 2 press og da var hode ute, jeg fikk kjenne på det og det var en smule sært, hehe..
kl 23.01 kom den vakreste lille prinsessa til verden og det var helt utrolig. Er så glad jeg aldri rakk og få den epiduralen for jeg har heller aldri vært så kvikk noen gang. Husker alt helt perfekt og formen var super! Jeg revnet ikke engag noe som jeg gjorde på storebroren..

Fikk henne på brystet med en gang og så var det bare og presse ut morkaka, fikk også se på den og det var jo litt spennende
Jeg mistet en god del blod ettersom det gikk litt fort i svingene men led ingen nød av den grunn.

Hadde en fantastisk fødsel♥





 









Ultralyd!

Vi var veldig heldige og fikk utrolig mange ultralyder igjennom svangerskapet, noe jeg syntes var veldig betryggende ettersom det var litt vanskelig med alt av blødninger og slikt. Mye bedre og få en kontroll mer enn en for lite!

Ihvertfall så fikk vi jo da vite at det gjemte seg ei lita tulle inni magen min, og det syntes vi jo var helt fantastisk♥ -hadde blidt glad for gutt også men det er jo noe spesielt med og få ha en av hver!

Så da kunne vi endelig begynne og kjøpe rosa og ikke minst kjoler♥



 









Magen vokste!

Magen vokste og det samme gjorde vår kjærlighet til den lille babyen!

Vi var så klare for å bli foreldre igjen, og ikke minst så var det en kommende storebror som begynte og bli veldig klar for at babyen kunne komme ut så det gikk ann og hoppe på magen til mamma igjen ;)

 

Barnet i magen, mitt kjøtt og mitt blod

Hvordan er det for deg, å ha meg som bo

♥♥♥

Det er det som gjelder, å ta vare på deg

Som ga meg den ære, Å bringe liv til deg

♥♥♥

Jeg stryker forsiktig, du sparker igjen

Snart skal vi treffes, vi skal bli kjent

♥♥♥

Kjære mitt barn, finnes det ord

som kan beskrive, du er alt på denne jord

 









Vanskelig graviditet!

Ja det ble det, jeg hadde en del blødninger og dro rett og slett inn og ut fra legen og fikk vite at vi hadde mistet det kjære barnet, måtte vente på ultralyd i en uke og kom inn og fikk kjempe gode nyheter om at alt var bra! ♥ Gikk slik i mange måneder før de til slutt fant ut at morkaka mi lå litt for langt nede og at det var det som skyldte blødningene. Takk gud for det! Alt gikk kjempe fint♥



Her er det første beviset på at en liten spire vokste inni magen♥

 









Positiv test!

Det hele startet den 01.02.2010 med masse gledestårer da en graviditetstest endelig viste seg og være positiv! Etter noen mnd med prøving var det kjempe deilig og endelig se to streker i stedet for en♥ Jeg var i ekstase! Og skulle få oppleve og bli mamma enda en gang ♥ Livet smilte til oss!

Tenk å bære en spire i seg,
en liten spire som vokser og blir til liv
tenk å få kjenne det første livstegn
en liten fot som sparker
en hånd som famler i mørket
en gang skal foten trå i vanlig jord
en dag skal den vesle handa ligge i di♥




 









FØDSELSHISTORIE - Sondre

Det hele startet søn.11.02.07(på morsdagen tilogmed) Jeg våknet tidlig å hadde en merkelig følelse i kroppen. Gikk på do å der var slimproppen gått, skyntet meg opp i senga der min kjære lå og sov å sa det at nå er det ikke lenge igjenn! Slimproppen har nemelig gått så nå er det bare å vente.. Fingrene å hendene generelt kilte så innmari, hadde aldrig følt det slik. Det kriblet i hele meg å alt føltes bare kjempe bra! Jeg merket det å sa det til Stian at dette trodde jeg kom til å ta litt tid så jeg ville ikke gjøre noe med det enda, hadde jo ikke rier så..

Sto opp å dro for å kjøpe en blomster å et kort til min fostermor/tante, å kom hjem igjenn med det. da fikk jeg spm fra min far om jeg hadde begynt å kjenne noen tegn på at fødselen var igang. Å jeg kunne jo ikke lyge så sa det at slimproppen hadde godt. Han ble jo kjempeglad å spent. Termindatoene var forresten den 12 og den 14(en fra jordmor å en fra lege).

Den dagen så skulle vi ha familiemiddag, å jeg var fast bestemt på at den skulle jeg også være med på (sta som jeg var) Å jeg ble med på den. Men under maten da kom riene å det var bare 10 min imellom, jeg holdt det hemmelig til etter middagen, men da begynte de å komme så kraftig at min far tvingte meg til å ringe ambulansen da, å det gjorde jeg.. Turen til sykehuset var veldig lang, riene var vonde, kjempesterke å veldig yppige. Kom til sykhuset å jeg var fast bestemt på at jeg ikke skulle trilles i noen båre så gikk selv, for jeg tenkte at jeg kanskje kunne sette det enda mer i gang! Fikk en føde stue, og ble undersøkt. Der var det bare 2cm åpning så vi hadde jo god tid.  Hadde rier en liten stund til da også stoppet de opp, helt plutselig. Lå der i noen timer, men ingen tegn. Legene hadde vell egentlig bestemt seg for at jeg skulle på sykehus hotellet istedet for. Men da startet de så til de grader.  Dette var vell sånn ca mitt på mandags natten :p Jeg holdt på lenge, hadde det vanvittig vond å fikk lystgass(merket aldrig at det gjorde noen forskjell) men tok i mot. Åpningen var blidt mye større å jeg fikk bare mere å mere vondt! Dette holdt vell på helt til kl 16 på mandagen å da ba jeg å tryglet om epedural(vet ikke hvordan det skrives) Endelig fikk jeg den å riene stoppet opp en liten stunn til, jeg fikk endelig sove en time for det hadde jeg nemelig ikke gjort siden jeg våknet på søndagen.. Sov den timen å da startet det skikkelig! Jeg hadde så sinnsyk pressetrang, men åpningen var ikke stor nok. Cm gikk oppåver å ventetiden var lang. Når kl nermet seg 1 da var åpningen stor nok å jeg kunne endelig begynne å presse! Å gjett om jeg gjorde! Det kjentes jo ut som om at babyen skulle komme både forann og bak :p Etter 20 min med pressing så begynte hjertelyden hans å synke å de ville ha han ut med en gang! Så da kom de frem med sugekoppen, å da var det bare to press så var han ute!  Jeg var så glad at det kan ikke beskrives! Idet han kom ut så gurglet han en slike en høy lyd som jeg aldrig hadde hørt før(helt merkelig) hehe. Så begynte han å skrike å det vare en nydelig gutt å helt frisk!!! Men mens jordmor vasket å ordnet lille gutten vår så måtte jeg begynne å spørre de som var der om det var gutt eller jente, for det viste vi ikke å pappan var så ute av seg at han glemte det av! Det hadde liksom ingen ting å si tror jeg :p Jeg fikk den skjønne gutten min på magen å det er det vakreste øyeblikket jeg noen gang har hadt! Han var bare nydelig! Pappaen sto å gråt å jeg bare koste meg! Han veide 3790gram og var 51cm lang  Helt perfekt i mine øyner! ♥





 









Svangerskap

Jeg har lenge tenkt at jeg må poste det har skrevet ned i fra svangerskapet mitt med Andrine.. Så de nermeste dagene kommer det en egen kategori som heter svangerskap og en del innlegg med det jeg selv har skrevet mens jeg gikk gravid, bilder av magen, ultralyd og fødselshistorie! So stay tuned! ;-)

Jeg synes det er så flott og ha slike ting skrevet ned, da blir det liksom enklere og huske! Og det er jo noe man absolutt ikke vil glemme noe av! For de mest spesielle og fantastiske tingene jeg noen gang har gjort er og gå gravid med mine to og ikke minst føde de til denne verden!♥ Det er ren lykke!




Men tro meg når jeg sier at jeg er kjempe fornøyd med de to og ønsker faktisk ikke flere barn, ikke har jeg lyst til og gå igjenom en fødsel til heller så da er jo saken veldig grei. Jeg tenker heller slik at når mine barn har blitt eldre så er det heller en fin ting og kanskje hjelpe et barn som trenger en familie. Bli fosterfamilie eller noe.. Men får se hva fremtiden bringer!♥

 












Info

Jeg er en ung tobarns mor på 22 år, har en sønn som ble født 13.02.2007 og en datter som ble født 08.10.10, jeg er forlovet og samboer med barnefar og vi eier da et hus sammen.

Sånn utenom familielivet er jeg student på heltid og har en fast helge stilling på et sykehjem. Vi har to hunder, Nala som er en Border Collie og Bella som er en blandings rase, dette er to utspekulerte firbente men utrolig kosete og snille!

Jeg blogger om hverdagen min, familie livet, det og være student og alt annet som faller meg inn der og da, rett og slett det som er viktig for meg, så hvis du lurer på noe må du ikke nøle med og ta kontakt!




Arkiv





Kategorier




Siste innlegg


Annonser

En helt enkel blogg

bloglovin










hits